Ankelsmerter er en vanlig plage i befolkningen og kan oppstå som følge av akutt skade, overbelastning eller underliggende strukturelle eller inflammatoriske tilstander. Ankelen er et komplekst ledd som bærer stor belastning ved både stillestående og dynamisk aktivitet, og dets biomekaniske samspill med fot, legg og resten av underekstremiteten gjør det særlig utsatt for skader og belastningsplager.
 

Epidemiologi
 

Akutte ankelskader utgjør omtrent 10–30 % av alle idrettsrelaterte skader, hvorav laterale ligamentskader er de hyppigste. Den vanligste typen er overtråkk (inversjonstraume), som utgjør om lag 85 % av alle akutte ankelskader. Selv i den generelle befolkningen er ankelsmerter vanlig, og mange opplever vedvarende plager i ukene og månedene etter en skade, spesielt hvis ikke korrekt rehabilitering blir gjennomført. Kvinner har noe høyere forekomst av kroniske ankelplager, mens unge voksne og idrettsutøvere har høyest risiko for akutte skader.
 

Vanlige diagnoser
 

• Laterale ligamentskader (overtråkk): Skade på fremre talofibulare og/eller calcaneofibulare ligament, vanligst ved inversjon.

• Mediale ligamentskader: Sjeldnere, men kan oppstå ved eversjonstraume.

• Syndesmoseskade (high ankle sprain): Skade på bånd mellom leggben, hyppigst ved rotasjonsvold.

• Achillestendinopati: Belastningsrelatert smerte i akillessenen.

• Peroneal tendinopati/luksasjon: Seneplager på utsiden av ankelen, ofte feildiagnostisert som overtråkk.

• Tarsaltunnelsyndrom: Nervus tibialis komprimeres bak den mediale malleol.

• Artrose i ankelleddet: Vanligvis sekundært til tidligere traumer.

• Stressfrakturer: Ofte i talus eller distale fibula, særlig ved repetitiv belastning.

• Reaktiv artritt eller revmatisk sykdom: Ved systemiske symptomer og langvarige hevelser.

Årsaker
 

Årsakene til ankelsmerter kan deles inn i akutte og kroniske:

• Akutte årsaker: Overtråkk, fall, støt, sportsrelaterte skader, brudd.

• Overbelastning: Ensidig aktivitet, dårlig fottøy, endret gangmønster.

• Anatomiske forhold: Hyperpronasjon, instabilitet, feilstilling.

• Tidligere skader: Øker risiko for re-skade og kroniske smerter.

• Systemiske årsaker: Inflammatoriske tilstander, som revmatoid artritt eller gikt.

​Symptomer
 

Symptomene varierer avhengig av årsak og struktur som er involvert:

• Hevelse, smerte og ømhet lokalt rundt ankelleddet

• Instabilitetsfølelse, spesielt ved tidligere overtråkk

• Klikking, låsning eller "svikt" i ankelen

• Stivhet, særlig etter hvile eller morgener

• Smerte ved gange, hopping eller trappegang

• Nedsatt bevegelighet og funksjon

• Nummenhet eller prikking ved nerveaffeksjon

Behandling

Konservativ behandling (førstevalg ved de fleste tilstander):

​​​​

• PEACE and LOVE prinsippet ved akutt skade

• Kiropraktisk behandling og fysioterapi med fokus på:

  • Leddmobilisering og bløtvevsbehandling

  • Propriosepsjonstrening og balanseøvelser

  • Spesifikke styrkeøvelser for legg, ankel og fot

  • Taping eller ortose ved instabilitet

  • Trykkbølgebehandling ved tendinopatier

  • NSAIDs eller annen smertebehandling ved behov

​

​

Videre utredning og tiltak:
 

• Bildediagnostikk (røntgen, MR, ultralyd) ved mistanke om fraktur/brudd, bruskskade eller seneskade

• Henvisning til ortoped ved vedvarende smerte, betydelig instabilitet eller mistanke om intraartikulær skade

Prognose
 

De fleste akutte ankelskader leges godt med riktig behandling og rehabilitering, men uten god oppfølging kan kronisk instabilitet, smerte og nedsatt funksjon oppstå. Ved overbelastningstilstander er gradvis opptrening og belastningstilpasning avgjørende for langvarig bedring. Tidlig intervensjon gir som regel bedre prognose og reduserer risikoen for kroniske plager.