Forekomst - hvem er utsatt for ryggsmerter?

 

Korsryggsmerter (lumbago) er en av de vanligste årsakene til funksjonsnedsettelse globalt, og en ledende årsak til sykefravær og helserelatert tap av livskvalitet. Rundt 60–80 % av befolkningen vil oppleve korsryggsmerter i løpet av livet, og 15–30 % har plager til enhver tid. Tilbakevendende episoder er vanlig, spesielt blant personer med tungt fysisk arbeid, stillesittende arbeid, overvekt, inaktivitet eller psykologiske belastninger.​

​

Årsak - hvorfor oppstår ryggsmerter?

​

De fleste korsryggsmerter er uspesifikke og uten påvisbar patologi / sykdom. Viktige kategorier inkluderer:

​

• Mekaniske smerter: Ofte muskulære eller fra ledd og leddbånd, utløst av overbelastning, vridninger, eller feilbelastning.

• Myofascielle smerter: Muskelspenninger og triggerpunkter, ofte relatert til statiske stillinger, stress eller dårlig ergonomi.

• Degenerative forandringer: Slitasje i fasettledd eller mellomvirvelskiver (f.eks. spondylose, diskdegenerasjon).

• Prolapser og nerverotsaffeksjon: Forårsaker utstrålende smerter (radikulopati), nummenhet eller svakhet.

• Segmentell instabilitet: Ofte etter skade eller langvarig overbelastning.

• Stress og psykososiale faktorer: Øker risikoen for kronifisering.

• Autoimmune sykdommer som revmatoid artritt (leddgikt), ankyloserende spondylitt, psoriasisartritt.​​​

​

  Vanlige diagnoser

​

• Uspesifikke korsryggsmerter (ca. 90 % av tilfellene).

  • Innebærer restriksjon/låsninger av ledd, overbelastning av muskulatur og muskelstrekk.​

• Lumbalt skiveprolaps med isjias (radikulopati).

• Lumbal spinal stenose.

• Fasettleddsartrose / degenerativ spondylose.

• Sakroiliakaleddsdysfunksjon.

• Brystryggsmerter / restriksjoner

​​​​

Typiske symptomer

​

Pasienter med korsryggsmerter bruker ofte subjektive og varierende beskrivelser. De vanligste formuleringene inkluderer:

• "Verk i korsryggen" – En dyp, murrende smerte, ofte midt i eller litt til én side i korsryggen.

• "Stiv og støl om morgenen" – Stivhet som bedres utover dagen, særlig ved uspesifikke smerter eller lette degenerative endringer.

• "Låsning eller kramper i korsryggen" – Noen beskriver en plutselig, skarp smerte og en følelse av at ryggen "låser seg", ofte etter et løft eller en uvant bevegelse.

• "Sitter fast" eller "ryggen har slått seg vrang" – Vanlig ved akutte episoder med nedsatt bevegelighet.

• "Stråling til setet eller låret" – Kan indikere referert smerte fra ledd, muskulatur eller skive (uten nødvendigvis nerverotsaffeksjon).

• "Svie, stikking eller nummenhet i beinet" – Ofte relatert til nerverotsirritasjon eller prolapssymptomer.

• "Smerten kommer snikende utover dagen" – Typisk ved langvarig statisk belastning og ergonomisk ugunstige stillinger.

​

Vanlige symptomer – gruppert etter type smerte:

​

Uspesifikke korsryggsmerter (vanligst, ca. 90 %)​​

• Lokalisert smerte i korsryggen, ofte ensidig eller sentrert over L4–L5 eller L5–S1.

• Økt ubehag ved bøying fremover, løfting, vridninger, statisk sitting eller ved å reise seg.

• Stivhet, særlig etter hvile eller søvn.

• Lett utstråling til sete/lår uten nevrologiske utfall.

• Ofte bedring ved bevegelse og lett aktivitet.

​

Radikulopati (f.eks. ved prolaps eller spinal stenose)​

• Smerte som følger en dermatom – typisk nedover sete, bakside av lår, legg og fot (f.eks. isjias).

• Nummenhet, prikking eller svakhet i ett ben.

• Økt smerte ved hoste, nysing eller økt buktrykk (indirekte tegn på skiveproblematikk).

• Positiv Lasègue (Straight Leg Raise) eller slump-test.

• I alvorlige tilfeller: svekket reflekser, pareser eller affeksjon av blærekontroll (cauda equina syndrom – akutt situasjon).

 

​Degenerative forandringer og fasettleddsproblematikk​

• Verkende smerte, ofte ensidig, som forverres ved bakoverbøyning eller sidebøyning mot affisert side.

• Følelse av "sandpapir" eller "stiv rygg" ved bevegelser.

• Kortvarig lettelse ved bevegelse, men smerte ved lengre gåing eller ståing.

​

Myofascielle plager​

• Dype muskelsmerter, ofte lokalisert i erector spinae eller glutealmuskulatur.

• Palpable triggerpunkter som utløser lokal og referert smerte.

• Ofte forbundet med stress, inaktivitet eller dårlig sittestilling.

• Pasienten kjenner ofte på lokal ømhet, eller "smertepunkt".

​

Sakroiliakalleddsdysfunksjon​

• Ensidig smerte lavt i ryggen eller i setet.

• Ofte verre ved gange, trapp, langvarig ståing eller retningsendring.

• Smerte som kan kjennes ut som isjias, men uten nevrologiske utfall.

• Kan ha smertestråling nedover låret, ofte utsiden av låret og stråler sjelden under kneet.

• Positiv på tester som Gaenslens test, FABER-test eller SI-kompresjon.

​

Røde flagg – når bør man kontakte lege?

​

• Alvorlig eller vedvarende smerte uten bedring.

• Nattlige smerter eller smerter som ikke påvirkes av stilling.

• Uforklarlig vekttap, feber, generell sykdomsfølelse.

• Nyoppstått vannlatings-/avføringsforstyrrelse, nummenhet i sete eller lår (cauda equina-syndrom).

• Historikk med kreft, osteoporose eller nylig traume.

​

Behandling og prognose

​

De fleste blir bedre innen 4–6 uker. Tidlig aktivitet er viktig:

​

• Kiropraktisk behandling: Leddmanipulasjon, mobilisering og bløtvevsteknikker har dokumentert effekt på både akutte og kroniske korsryggsmerter.

• Råd og veiledning: Hold deg i bevegelse, unngå sengeleie, og lær om hva som fremmer bedring.

• Trening og øvelser: Fokus på stabilitet, bevegelighet og styrke – ofte veiledet av behandler.

• Livsstilsendringer: Vektreduksjon, stresshåndtering og søvnhygiene kan være viktig.

• Ergonomi: Tilpasning av arbeid og sittestilling reduserer belastning.

• Smertelindring: Ved behov kan paracetamol, NSAIDs eller varme/kalde omslag hjelpe.

​

Ved vedvarende eller tilbakevendende plager kan det være nødvendig med tverrfaglig tilnærming og videre bildediagnostikk.

​

​

Kilder

​

1. Foster, N.E. et al. (2018) Prevention and treatment of low back pain: evidence, challenges, and promising directions. I: The Lancet, 391(10137), s. 2368–2383. DOI: 10.1016/S0140-6736(18)30489-6. Tilgjengelig fra: https://www.thelancet.com/article/S0140-6736(18)30489-6/fulltext

2. Helsebiblioteket/BMJ . Ryggsmerter (lumbago). [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert fredag 13. oktober 2023 [hentet torsdag 16. oktober 2025]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/ryggsmerter/

3. Zhou T, Salman D, McGregor AH. Recent clinical practice guidelines for the management of low back pain: a global comparison. BMC Musculoskelet Disord. 2024 May 1;25(1):344. doi: 10.1186/s12891-024-07468-0. PMID: 38693474; PMCID: PMC11061926.

​

​

Skrevet av Kiropraktor Magnus Sæther Grande

Sist oppdatert: Oktober 2025

​

​​​​

​

​