Nakkesmerter - en oversikt
Forekomst / Epidemiologi
Epidemiologi / forekomst
Nakkesmerter er en av de vanligste muskel- og skjelettplagene.
-
Rundt 30–50 % av befolkningen opplever nakkesmerter i løpet av et år, og opptil 70 % vil ha hatt nakkesmerter i løpet av livet [1, 2].
-
Kvinner rammes oftere enn menn, og forekomsten øker med alder – spesielt hos personer med stillesittende arbeid, høyt stressnivå eller ensidig belastning [3].
Årsaker til nakkesmerter
Årsaker til nakkesmerter
De fleste nakkesmerter skyldes ufarlige og forbigående tilstander, ofte knyttet til muskler, ledd og bløtvev.
Vanlige årsaker:
-
Mekaniske smerter: Grunnet overbelastning, statisk arbeid eller feil arbeidsstilling. Dette kan føre til smerter i ledd og muskler, særlig etter langvarig PC-bruk eller mobilbruk.
-
Myofascielle smerter: Stramme, smertefulle muskler med triggerpunkter – ofte følges av lokal ømhet og hodepine.
-
Degenerative endringer: Aldersrelaterte endringer i fasettledd og mellomvirvelskiver (cervikal spondylose) er vanlige hos eldre.
-
Whiplash-assosierte plager: Oppstår etter nakkesleng (f.eks. bilulykker), og kan gi langvarige symptomer.
-
Stress og psykososiale faktorer: Spenninger i muskulaturen knyttet til bekymring, søvnproblemer og emosjonelt stress er vanlige forverrende faktorer.
Typiske symptomer
Typiske symptomer
Personer med nakkesmerter beskriver ofte:
-
Verk, stivhet og ømhet i nakken, spesielt i øvre del og skuldre.
-
Økte smerter ved stillesittende arbeid eller hodebevegelser.
-
Hodepine som starter i bakhodet og brer seg fremover (cervikogen hodepine).
-
Stråling til skuldre eller armer uten tegn til nerverotsaffeksjon.
-
Redusert bevegelighet og muskelspenninger.
Røde flagg - når bør man være obs på sine nakkeplager.
Røde flagg – når bør man søke legehjelp?
Det er viktig å utelukke alvorlig underliggende sykdom. Følgende symptomer krever rask vurdering:
-
Nakkesmerter med plutselig, intens debut uten kjent årsak.
-
Feber, vekttap eller svekket allmenntilstand.
-
Smerter som forverres om natten eller vekker deg fra søvn.
-
Nummenhet, kraftsvikt eller prikking i armer/hender.
-
Problemer med koordinasjon, balanse eller blærekontroll.
-
Historie med nylig traume, eller kjent kreftsykdom.
Behandling og hva kiropraktikk kan bidra med:
Kiropraktisk behandling
Kiropraktorer har spesialisert kunnskap om muskel-, nerve- og skjelettsystemet, og tilbyr behandling som er evidensbasert og individuelt tilpasset. Behandling kan inkludere men er ikke begrenset til:
-
Leddmobilisering og justeringer for å forbedre bevegelse og redusere smerte.
-
Triggerpunktbehandling og bløtvevsteknikker for spente og smertefulle muskler.
-
Nevromuskulær rehabilitering, der man jobber med kontroll og styrke i nakke og skuldermuskulatur.
Råd og veiledning
-
Bevegelse fremfor hvile: Unngå sengeleie. Aktivitet bidrar til sirkulasjon og bedre funksjon [2, 11].
-
Ergonomiske tiltak: Endre holdning ofte (din neste holdning er din beste holdning), spesielt ved skjermarbeid. Juster skjermhøyde og stol til komfortabel posisjon, og ta pauser. En gang i timen er det gunstig å endre posisjon - gå å hent vann, bøy deg ned mot tærne, ståpult etc.
-
Stressmestring: Lær teknikker som pust, avspenning og balanse mellom arbeid og hvile [8].
-
Søvnråd: God søvnhygiene og riktig hodepute kan redusere nakkebelastning.
-
Livsstilsendringer: Regelmessig fysisk aktivitet, god søvn og kosthold bidrar til bedre restitusjon og forebygging.
-
Smertesalve i form av Voltarol Gel, Ibux Gel, Tigerbalsam etc. Disse salvene stimulerer nervereseptorer som kan være med på å distrahere smertesignaler fra nakken. Videre kan dette føre til at det blir lettere å bevege seg og gjøre daglige gjøremål.
Relevante øvelser
En kiropraktor kan tilpasse øvelser til pasientens behov. Vanlige øvelser inkluderer:
-
Nakkebevegelighet: Alle nakkens bevegelser for å redusere sensitiviet og bedre bevegeligheten
-
Styrkeøvelser: Tilpasses smerteomfang, utgangspunkt og mål. Isometriske øvelser (muskelsammentrekning uten bevegelse) er gode alternativer for å bedre sirkulasjon, redusere sensitivitet i nakken og bedre funksjonen.
-
Holdningsøvelser: Unngå unødvendig langvarig belastning på nakken - din neste holdning er din beste holdning (oppfordrer til bevegelse).
Prognose
Prognose
De fleste med akutte nakkesmerter blir bedre innen få uker [2, 13]. Likevel kan enkelte utvikle langvarige plager, spesielt hvis psykososiale faktorer og manglende aktivitet spiller inn. Tidlig og helhetlig behandling gir bedre prognose.
Det er viktig å understreke at det er flere faktorer som bidrar til varighet og omfang på nakkesmerter. Her understrekes ting som søvn, psykososiale stressfaktorer, bevegelsesmønster og intensitet, ernæring og hydrering.
Dersom smertene gjør deg bekymret, påvirker nattesøvnen eller daglige enkle gjøremål anbefales det å oppsøke kvalifisert helsepersonell for å få råd, veiledning og behandling for dine plager.