Hva er evidensbasert praksis?

​Tilgjengelig litteratur / forskning

​

Evidensbasert praksis (EBP) innen kiropraktikk bygger på systematisk bruk av forskningsbasert kunnskap for å sikre at behandlingene som tilbys er trygge og effektive. De siste årene har det kommet et økende antall studier og systematiske oversikter som vurderer effekten og sikkerheten av kiropraktiske intervensjoner, særlig for muskel- og skjelettplager som ryggsmerter, nakkesmerter og hodepine. En omfattende gjennomgang fra 2023 inkluderte 138 studier, hvorav 45 var systematiske oversikter og 36 kontrollerte studier, og viste at det finnes en viss dokumentasjon for at kiropraktisk behandling kan være effektiv for flere muskel- og skjelettlidelser. Samtidig peker gjennomgangen på at kvaliteten på forskningen varierer, og at det fortsatt er behov for mer robuste langtidsstudier.

​

Pasientens utgangspunkt og egne preferanser

​

En sentral del av evidensbasert praksis er å inkludere pasientens egne ønsker, utgangspunkt og verdier i behandlingsprosessen. Dette innebærer at pasienten aktivt deltar i valg av behandling, og at kiropraktoren tilpasser tiltakene etter pasientens behov, livssituasjon og mål. Pasientsentrert tilnærming har vist seg å øke tilfredshet, tillit og etterlevelse av behandlingsplaner, noe som igjen kan gi bedre behandlingsresultater. For eksempel vil en pasient med kroniske ryggsmerter kunne ha andre preferanser og forventninger enn en pasient med akutte plager, og dette bør reflekteres i behandlingsopplegget. Evidensbasert praksis handler derfor ikke bare om å følge retningslinjer, men også om å skreddersy behandlingen slik at den gir mening og verdi for den enkelte pasient.

 

Behandlerens erfaring og vurdering

 

Kiropraktorens kliniske erfaring og kompetanse utgjør den tredje hovedpilaren i evidensbasert praksis. Erfaring gir kiropraktoren evne til å tolke forskningsfunn i lys av pasientens unike situasjon, og til å gjøre gode kliniske vurderinger når det mangler tydelig evidens. Kombinasjonen av oppdatert kunnskap, pasientens preferanser og klinisk erfaring gir det beste grunnlaget for trygge og effektive behandlingsvalg. Kiropraktorer som kontinuerlig oppdaterer seg faglig og reflekterer over egen praksis, står bedre rustet til å møte pasientenes behov og levere behandling av høy kvalitet.

​

Samlet sett er evidensbasert praksis i kiropraktikk en dynamisk prosess hvor forskningsbasert kunnskap, pasientens utgangspunkt og kiropraktorens erfaring veves sammen for å sikre best mulig behandling og pasienttilfredshet.

​

Utfordringer med forskning på enkeltintervensjoner i kiropraktikk

​

Kiropraktorer benytter et bredt spekter av behandlingsformer, inkludert kiropraktisk manipulasjon, mobilisering, bløtvevsbehandling, nålebehandling, veiledning i trening, livsstilsrådgivning og ergonomisk veiledning. Denne helhetlige og sammensatte tilnærmingen gir utfordringer når man ønsker å forske på effekten av én enkelt intervensjon for ulike plager.

​

Sammensatte behandlinger i klinisk praksis

​

I praksis kombinerer kiropraktorer ofte flere tiltak i behandlingen av en og samme pasient. Manipulasjon og mobilisering brukes gjerne sammen med bløtvevsbehandling og øvelser for å påvirke både ledd, muskler og nervesystemet. I tillegg suppleres det ofte med råd om trening, livsstil og arbeidsstillinger for å støtte pasientens egenmestring og forebygge tilbakefall. Denne pragmatiske tilnærmingen reflekterer en moderne, biopsykososial forståelse av smerte og funksjon, der flere faktorer påvirker pasientens plager og bedring.

​

Metodiske utfordringer i forskning

​

Når flere intervensjoner benyttes samtidig, blir det vanskelig å isolere effekten av én enkelt behandlingsform. Randomiserte kontrollerte studier (RCT) og systematiske oversikter etterspør ofte at kun én variabel endres om gangen, for å avgjøre hva som faktisk gir effekt. I kiropraktisk forskning er dette utfordrende, fordi den kliniske virkeligheten sjelden tillater at pasienter får kun én type behandling. Resultatet er at forskningen ofte gir et bilde av "pakker" av behandling, snarere enn effekten av én spesifikk intervensjon.

​​

Overføringsverdi og klinisk relevans

​

Denne kompleksiteten gjør det også utfordrende å overføre forskningsresultater direkte til praksis. Selv om enkelte studier finner effekt av for eksempel manipulasjon eller massasje isolert, er det usikkert hvordan dette samsvarer med den helhetlige behandlingen pasientene faktisk mottar. Det er også et problem at mange studier har for kort oppfølgingstid eller for snever utvalgskriterier til å fange opp den fulle effekten av sammensatte behandlingsforløp.​

​

Forskning på enkeltintervensjoner i kiropraktikk utfordres av at kiropraktorer i praksis benytter en kombinasjon av manipulasjon, mobilisering, bløtvevsbehandling, nålebehandling, trening, livsstilsråd og ergonomisk veiledning. Dette gjør det vanskelig å isolere effekten av én behandlingsform, og utfordrer både utforming, gjennomføring og tolkning av forskningsstudier. For å styrke kunnskapsgrunnlaget bør fremtidig forskning i større grad ta høyde for den komplekse og helhetlige tilnærmingen som kjennetegner moderne kiropraktikk. 

​

​

Kilder

1. Myhrvold, B. L., Axén, I., Leach, M. J., Sundberg, T., & Gausel, A. M. (2023). "Investigating attitudes, skills, and use of evidence-based practice among Norwegian chiropractors; a national cross-sectional study." Forskningsstiftelsen Et liv i Bevegelse (ELIB)

2. "Er kiropraktikk virksomt?" Helsemagasinet vitenskap og fornuft.

3. "Kiropraktorprogram ved Kiropraktorakademiet." Kiropraktorakademin.

4. "Muskelskjeletthelse og forskning nedprioriteres." Dagens Medisin.

5. "Kunnskapsoppsummering om manuelle behandlingsformer." Folkehelseinstituttet (FHI).

​

Skrevet av Kiropraktor Magnus Sæther Grande

Sist oppdatert: Oktober 2025