Svimmelhet kan ha ulike årsaker, inkludert:​

​

• Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV): ​

  • Ved denne tilstanden kan små kalkkrystaller løsne og bevege seg inn i buegangene i labyrinten, noe som gir hjernen feilaktige signaler om bevegelse. Dette fører gjerne til plutselige, kraftige svimmelhetsanfall ved endring av hodeposisjon. Anfallene ledsages ofte av små, raske øyebevegelser (nystagmus) som kan være vanskelige å oppdage. Behandlingen består vanligvis av spesielle hodebevegelser (reposisjoneringsmanøvre) som bidrar til å føre krystallene tilbake på plass, og dette kan ofte utføres trygt av kiropraktorer. 

​​​​​​​​​​

• Vestibulær nevritt: Betennelse i balansenerven, ofte etter virusinfeksjon.​

  • Denne tilstanden oppstår gjerne i forbindelse med en virusinfeksjon, for eksempel fra hals, bihuler eller øre. Symptomene er ofte mer vedvarende og ikke nødvendigvis knyttet til spesifikke bevegelser. Tilstanden går som regel over av seg selv i løpet av noen uker, men kan i sjeldne tilfeller gi langvarige plager. Balansetrening og gradvis økning av fysisk aktivitet er sentrale elementer i rehabiliteringen.​

​

• Ménières sykdom: 

  • Dette er en sjelden, men ofte plagsom lidelse som gir tilbakevendende anfall med kraftig svimmelhet, øresus og nedsatt hørsel. Over tid kan hørselen bli ytterligere svekket. Årsaken er ikke fullt ut klarlagt, men både arvelige faktorer, virus og visse allergier eller intoleranser kan spille inn.​

​​

• Persisterende postural-perseptuell svimmelhet (PPPD):

  • En kronisk svimmelhetstilstand som forverres av visuelle stimuli og bevegelse. Persisterende postural-perseptuell svimmelhet (PPPD) er en funksjonell balanseforstyrrelse preget av langvarig følelse av svimmelhet eller ustøhet, ofte uten at det føles som rommet snurrer. Symptomene varer i minst tre måneder og forverres gjerne i oppreist stilling, ved gange, bevegelse eller i omgivelser med mange og komplekse synsinntrykk.

​

• Cervikogen svimmelhet: ​

  • De øvre nakkevirvlene, synet og de dype nakkemusklene samarbeider tett for å gi hjernen kontinuerlig informasjon om hodets posisjon og bevegelser. Når vi ser noe bevege seg eller hører en lyd bak oss, reagerer kroppen automatisk ved å snu hodet for å orientere seg – en respons styrt av et nært samspill mellom syn, hørsel og nakkens proprioseptive (leddsans) system. Ledd og muskler i øvre del av nakken sender konstant signaler til balansesentrene i hjernen om hodets plassering i forhold til resten av kroppen. Ved nedsatt funksjon i disse strukturene, som ved stivhet, muskelspenninger eller redusert leddbevegelse i øvre nakke, kan signalene bli unøyaktige. Dette kan forstyrre hjernens evne til å tolke kroppens posisjon riktig og dermed føre til svimmelhet – kjent som cervikogen svimmelhet eller nakkesvimmelhet. 

​

• ​POTS: Postural orthostatic tachycardia syndrome

​

• Vestibulær migrene

​

• Ortostatisk hypotensjon - holdningsrelatert blodtrykksfall