Migrene (med og uten aura): 

• ​Migrene har en sterk genetisk komponent. Omtrent 70 % av pasienter med migrene har en førstegangs slektning med migrene. Risikoen for å utvikle migrene er fire ganger høyere hos pårørende til personer med migrene med aura.

• Migrene, med eller uten aura, følger vanligvis et multifaktorielt arvemønster, men den spesifikke årsaken til den genetiske påvirkningen er ennå ikke fullstendig forstått.

​

Behandling:

Medikamentell behandling gjøres alltid med fastlege:

• Akutt behandling:​

  • Brukes ved anfall, bør tas så tidlig som mulig:

  • Førstelinjebehandling: NSAIDs (ibuprofen, naproksen) eller paracetamol ved milde til moderate anfall.

  • Triptaner (sumatriptan, rizatriptan, eletriptan) er førstevalg ved moderate til sterke anfall. Effektive og dokumentert trygge ved riktig bruk.

  • Obs: Overforbruk (>10 dager/mnd) kan gi medikamentoverforbrukshodepine.

​

• Forebyggende behandling:

  • Vurderes ved ≥4 anfall per måned, langvarige anfall, eller betydelig funksjonstap.

  • Medikamentell profylakse:

    • Betablokkere: propranolol og metoprolol er førstelinjevalg.

    • Antiepileptika: topiramat og valproat (forsiktighet ved fertil alder).

    • Trisykliske antidepressiva: amitriptylin, særlig ved samtidig søvnproblemer eller spenningshodepine.

    • Kalsiumkanalblokkere: flunarizin (ikke tilgjengelig i alle land).

  • CGRP-hemmere (monoklonale antistoffer):

    • Fremvoksende alternativ ved kronisk migrene og terapiresistens (f.eks. erenumab)​

​

• ​Ikke medikamentell behandling: ​​
  • Kiropraktisk behandling kan redusere intensitet, varighet og hyppighet på anfall, men ikke markant forskjell sammenlignet med placebo behandling. ​
  • Livsstilsendringer: ​​Jevnlig fysisk aktivitet, bedre stressnivå og god søvnhygiene reduserer antall anfall. ​

​

Prognose: 

• Mange opplever bedring dersom de får riktig behandling for sin type migrene. Her responderer folk forskjellig og behandlingen settes opp av spesialister. ​

​

Spenningshodepine (TTH): 

• Stress kan føre til sammentrekning av muskler i nakke og hodebunn, selv om det ikke finnes bevis som bekrefter at vedvarende muskelkontraksjon er den direkte årsaken til smerten.

• Andre triggere for spenningshodepine inkluderer: 

  • Stress 

  • Alkoholmisbruk

  • Koffein (overdrevent bruk eller abstinenser)

  • Forkjølelse, influensa og bihulebetennelse

  • Tannproblemer

  • Dårlig syn / overanstrengelse av øyemuksulatur

  • Røyking

  • Statisk holdning over lengre perioder

  • Depresjon

  • Fatigue / slitenhet​

​

Behandling:

Medikamentell behandling (dette gjøres i samråd med fastlege): ​

​

• Ved sporadisk/episodisk TTH:

• Paracetamol eller NSAIDs (f.eks. ibuprofen eller naproksen) er førstevalg.

• Unngå overforbruk (maks 2–3 ganger i uken) for å redusere risiko for medikamentoverforbrukshodepine.

  • Ved kronisk TTH:

    • Lavdose trisykliske antidepressiva, spesielt amitriptylin, dokumentert.

    • Effekten kommer ofte etter 2–4 uker med behandling

​

• Ikke medikamentell behandling: 

  • Nakke- og skulderøvelser kan ha god effekt ved nakkebetinget komponent.

  • Kiropraktiske behandlingstiltak har dokumentert effekt for å lindre smerter, bedre bevegelighet og redusere muskelspenninger.. 

​

​Klasehodepine:

​

Også kjent som clusterhodepine eller Hortons hodepine, er en sjelden, men svært smertefull hodepinelidelse som kjennetegnes av intense, ensidige smerteanfall rundt eller bak det ene øyet. Anfallene opptrer i såkalte "klaser" – perioder med hyppige anfall over uker til måneder, ofte med lange anfallsfrie intervaller mellom.

​

• Den eksakte årsaken til klasehodepine er ukjent, men forskning tyder på at en feilfunksjon i det autonome nervesystemet.

• ​Kjente utløsende faktorer for anfall inkluderer:

  • alkohol

  • nitroglyserin (hjerte-/kar-medisin)

  • histamin

  • sterke lukter

​

Behandling 

Deles inn i akutt behandling (for å stoppe pågående anfall) og forebyggende behandling (for å redusere hyppighet og alvorlighetsgrad av anfall).

​

• Akutt behandling:​

  • Highflow oksygen (100 % oksygen, 7–15 liter/minutt i 15–20 minutter) kan effektivt stoppe anfall.​

  • Triptaner (spesielt sumatriptan som injeksjon eller nesespray) gir rask lindring, ofte innen 15 minutter

  • Elektrisk nervestimulering (f.eks. GammaCore) har blitt introdusert som et ikke-medikamentelt alternativ med få bivirkninger.

​

• Forebyggende behandling:

  • Verapamil (en kalsiumkanalblokker) er førstevalg, men krever regelmessig EKG-overvåkning på grunn av risiko for hjerterytmeforstyrrelser.​

  • Kortikosteroider kan gi kortvarig lindring, særlig ved oppstart av annen forebyggende behandling.

  • Andre alternativer inkluderer litium, melatonin, nerveblokader (f.eks. Greater Occipital Nerve block), og enkelte nyere medisiner som CGRP-antistoffer (effekten her er fortsatt under utprøving).

  • Unngå kjente triggere (alkohol, sterke lukter) under klaseperioder.

​

• Prognose: 

  • Klasehodepine er en kronisk tilstand for de fleste. ​

  • De fleste har episodisk klasehodepine, med anfallsperioder som varer fra uker til måneder, etterfulgt av lange anfallsfrie perioder (måneder til år).

  • Over tid kan anfallene bli mildere, og noen opplever at sykdommen avtar med alderen.