​

Har du smerter, klikking eller låsning i kjeven? Kjevesmerter er vanlig, men oppleves ofte som både skremmende og hemmende i hverdagen. De fleste tilfeller er ikke farlige, og mange blir betydelig bedre med målrettet, konservativ behandling og gode råd om belastning og stress.

​

Vi utreder og behandler kjevesmerter hos pasienter fra Trondheim sentrum, Heimdal og omegn, og samarbeider ved behov med tannleger, fastleger og spesialister for best mulig oppfølging.

 

Hva er kjevesmerter og TMD?

​

Kjevesmerter henger ofte sammen med temporomandibulær dysfunksjon (TMD) – en samlebetegnelse på tilstander som påvirker kjeveleddet, tyggemuskler og tilhørende strukturer. TMD anslås å forekomme hos omtrent 5–12% av den voksne befolkningen, er omtrent dobbelt så vanlig hos kvinner og sees hyppigst i 20–40-årsalderen.

​

TMD omfatter både leddproblemer (for eksempel skiveforskyvning eller artrose i kjeveleddet) og muskulære spenninger i tyggemuskulaturen, og kan gi smerter, lydfenomener, stivhet og nedsatt gapeevne.

​

Hva er forskjellen på leddrelaterte og muskulære kjevesmerter?

​

For pasienten kan alle kjevesmerter kjennes like, men årsaken er ofte forskjellig – og det påvirker behandlingsstrategien.

Leddrelaterte kjevesmerter (kjeveledd/TMJ-problemer)
Disse skyldes ofte:

• Forskyvning av bruskskiven (menisken) i kjeveleddet

• Slitasjeforandringer eller leddgikt

• Tidligere traume mot kjeve eller ansikt

​

Typisk opplever man klikkelyder, knasing, låsning eller at kjeven “hopper” ved åpning og lukking.

Muskulære kjevesmerter (spente tyggemuskler)

Her sitter hovedproblemet i muskulaturen rundt kjeven og nakken, ofte knyttet til:

• Bruksisme – tanngnissing eller kjevespenning, særlig om natten

• Langvarig tygging, ugunstige biteforhold eller mye munnbruk (tale, sang, instrumenter)

• Stress og anspenthet som setter seg i kjeve og nakke

​

Smerten kjennes ofte som ømhet, tretthet eller trykk i kjevemuskler, og kan stråle til hode, tinning og nakke.

​

I praksis har mange pasienter en kombinasjon av ledd- og muskelkomponenter, noe vi tar hensyn til i undersøkelse og behandling.

​

Typiske symptomer på kjevesmerter

​

Pasienter med TMD og kjevesmerter beskriver ofte:

• Smerter eller ømhet i kjeveledd eller tyggemuskulatur

• Klikkelyder, knasing eller “knepp” når du åpner eller lukker munnen

• Begrenset gapeevne eller følelse av låsning

• Hodepine, øresmerter, trykkfølelse rundt øret eller svimmelhet

• Smerter som forverres ved tygging, gjesping eller mye snakking

 

Smertene kan stråle opp mot tinningen, ned mot nakke og skuldre og noen ganger gi en følelse av tannverk uten klar tannårsak.

​

Hvor vanlig er kjevesmerter, og hvem rammes?

​

Kjevesmerter og TMD er vanligere enn mange tror. Studier tyder på at rundt 10% av befolkningen har plager fra kjeveledd eller tyggemuskler, og omtrent 5% oppsøker behandling for dette. Tilstanden er mer utbredt hos kvinner og ser ut til å ha sammenheng med både hormonelle faktorer, stress og andre smertetilstander.

​

Kjevesmerter ses ofte sammen med:

• Spenningshodepine og migrene

• Nakkeplager

• Fibromyalgi og andre kroniske smertesyndromer

• Søvnforstyrrelser og bruksisme (tanngnissing)

 

Dette gjør at en helhetlig tilnærming ofte gir best effekt.

​

Hva kan forårsake kjevesmerter?

​

Det er sjelden én enkelt årsak, men ofte en kombinasjon av biomekaniske, muskulære og psykososiale faktorer.

​

Vanlige medvirkende faktorer er:

• Bruksisme (tanngnissing eller kjevespenning, særlig under søvn)

• Skiveforskyvning eller forbigående leddluksasjon i kjeveleddet

• Slitasje eller betennelse (artritt) i leddet

• Traume mot kjeve, ansikt eller hode

• Langvarig tygging, tyggegummi, ensidig tyggevaner eller tannstillingsproblemer

​

Nyere forskning trekker også fram:

• Fibromyalgi og generaliserte smertetilstander

• Migrene og spenningshodepine

• Søvnforstyrrelser og dårlig søvnkvalitet

• Hormonelle faktorer

• Autoimmune sykdommer som revmatoid artritt og psoriasisartritt

​

Vi vurderer alltid både lokale (kjeve/nakke) og mer systemiske årsaker når vi utreder kjevesmerter.

​

Røde flagg – når bør du søke rask hjelp?

​

De fleste kjevesmerter er ufarlige, men enkelte tegn kan tyde på mer alvorlig sykdom og bør vurderes raskt av lege eller tannlege.

​

Ta kontakt med akuttmedisinsk hjelp eller legevakt ved:

• Raskt økende smerter i kjeven uten kjent årsak

• Feber, tydelig sykdomsfølelse eller uforklarlig vekttap

• Nummenhet, svakhet eller asymmetri i ansiktet

• Historie med kreft, alvorlige infeksjoner eller autoimmune sykdommer

• Vedvarende sterke kjevesmerter etter traume (slag, ulykke, fall)

​

Slike symptomer kan i sjeldne tilfeller skyldes infeksjon, svulst eller annen systemisk sykdom, og bør utredes grundig.

​

Når bør du oppsøke kiropraktor for kjevesmerter?

​

Det kan være lurt å bestille time hos kiropraktor når du:

• Har kjevesmerter, klikking eller låsning som varer mer enn noen uker

• Merker at det blir vondt å tygge, snakke eller gape

• Har hodepine, nakkesmerter og kjevesmerter samtidig

• Mistenker at stress, gnissing eller holdning forverrer plagene

​

Vi gjør en grundig klinisk undersøkelse av kjeve, nakke og øvre rygg, og vurderer om det er behov for tannlege, fastlege eller spesialist i tillegg.

​

Hvordan behandler vi kjevesmerter i Trondheim?

​

De fleste kjevesmerter blir bedre med konservative tiltak, det vil si ikke-kirurgisk behandling kombinert med gode egenøvelser og belastningsstyring.

​

Hos oss vil behandlingen typisk bestå av:

• Manuell behandling av kjeve, nakke og øvre rygg (leddbehandling, bløtvevsteknikker)

• Leddmobilisering og eventuelt justering for å bedre bevegelse og redusere smerte

• Målrettede øvelser for kjeve og nakke for å bedre kontroll, styrke og avspenning

• Tørrnåling av spente muskler der det er indikasjon

• Råd om aktivitet, arbeidsstilling og belastning, tilpasset din hverdag

​

I tillegg samarbeider vi ved behov med tannlege om bittskinner, og med fastlege eller spesialist ved mistanke om mer komplekse eller systemiske tilstander.

​

Det biopsykososiale aspektet ved kjevesmerter

​

Kjevesmerter handler sjelden bare om ledd eller muskler. Stress, søvnkvalitet, jobbbelastning og tidligere smerteerfaringer kan forsterke smerteopplevelsen og gjøre tilstanden mer langvarig.

​

Derfor legger vi vekt på:

• Å identifisere stressutløsere og uvaner som kjevespenning og tanngnissing

• Å gi verktøy for bedre søvnhygiene og avspenning

• Å forklare sammenhengen mellom kjeve, nakke, hodepine og øvrig muskel- og skjelettsystem

​

En slik helhetlig tilnærming gjør deg mindre sårbar for tilbakefall og gir bedre langsiktige resultater.

​

Kiropraktor som primærkontakt – dine rettigheter

​

Som autorisert primærkontakt kan kiropraktor:

• Henvise videre til fastlege, spesialist eller bildediagnostikk (for eksempel røntgen, CT eller MR) dersom det er mistanke om alvorlig patologi eller strukturelle forandringer som krever nærmere vurdering

• Gi råd om sykmelding i dialog med fastlege når kjevesmerter inngår i et større muskel- og skjelettbilde, for eksempel ved samtidig nakke- og hodepineplager

​

Dette gir en effektiv og trygg utredningsvei for pasienter med sammensatte smertebilder.

​

Behandlingsforløp – hva kan du forvente?

​

Et typisk forløp ved kjevesmerter hos oss vil kunne inneholde:

1. Kartlegging av symptomer, belastning, stress, søvn og tidligere skader

2. Klinisk undersøkelse av kjeve, bitt, nakke og øvre rygg

3. En tydelig forklaring på hva som sannsynligvis skaper smertene dine

4. Oppstart av manuell behandling og øvelser

5. Oppfølging med gradvis mer egenmestring, mindre behandling og fokus på forebygging

​

Mange opplever merkbar bedring i løpet av få uker, mens mer langvarige og komplekse tilfeller kan kreve lengre oppfølging og tverrfaglig samarbeid.

​

​

KILDER

​

1. Helsedirektoratet. 2016. Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av TMD (tyggemuskulatur- og kjeveleddsplager) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet.

2. Helsedirektoratet. 2016. Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) – om TMD: definisjon, etiologi, symptomer og sykdomsbilde [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet.

3. Helsedirektoratet. 2016. Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) – utredning og diagnostikk, behandlingsforløp og informasjon om egenaktivitet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet.

4. Helsenorge. 2019. Kjeveleddsmerter (TMD) – symptomer, årsaker og behandling [nettdokument]. Oslo: Direktoratet for e-helse.

5. Elib – Forskningsstiftelsen. 2023. Smerter i kjeven – informasjon om TMD og kjeveplager [nettdokument]. Oslo: Forskningsstiftelsen Elib.