​

Knesmerter er en av de vanligste muskel- og skjelettplagene og rammer mennesker i alle aldersgrupper. Kneet er et komplekst ledd som utsettes for store belastninger i både hverdag og idrett, og smerter kan oppstå som følge av akutte skader, overbelastning eller degenerative forandringer. En grundig forståelse av epidemiologi, årsaker og behandlingsalternativer er avgjørende for riktig håndtering.
 

                                                                           Epidemiologi / forekomst

Knesmerter er svært utbredt i befolkningen. Studier antyder at rundt 25–30 % av voksne rapporterer knesmerter på et gitt tidspunkt, og forekomsten øker med alderen. Slitasjegikt (artrose) er den vanligste årsaken blant eldre, mens idrettsrelaterte skader dominerer hos yngre. Kvinner er oftere rammet enn menn, særlig ved artrose og patellofemoralt smertesyndrom - mulig på grunn av .
 

Vanlige årsaker og diagnoser
 

• Artrose (gonartrose): Gradvis nedbrytning av leddbrusken, ofte med smerte og stivhet.

• Patellofemoralt smertesyndrom (PFPS): Vanlig hos yngre og aktive, forårsaket av overbelastning eller feilbelastning av kneskålen.

• Meniskskader: Kan være akutte eller degenerative, gir ofte smerte, hevelse og låsninger.

• Ligamentskader: Vanlig hos idrettsutøvere – særlig fremre korsbånd (ACL) og sidebånd.

• Tendinopatier: For eksempel jumpers knee (patellarsenebetennelse) eller pes anserinus tendinopati.

• Bursitt: Betennelse i en av kneets slimposer, ofte ved direkte trykk eller overbelastning.

• Referert smerte: Knesmerter kan også komme fra hofte, rygg eller nevrologiske forhold.
   

Symptomer og klinisk presentasjon
 

• Smerte: Lokalisasjonen gir viktig diagnostisk informasjon – foran (PFPS), medialt/innside kne (menisk, artrose), lateralt eller bak kneet (Bakers cyste).

• Hevelse: Akutt hevelse kan tyde på traume eller inflammasjon.

• Stivhet og redusert bevegelighet: Vanlig ved artrose og etter skade.

• Kne som svikter eller låser seg: Typisk ved meniskskade eller instabilitet etter ligamentskade.

• Krepitasjon eller klikking: Kan forekomme ved bruskskader eller artrose.

​

​

​​​​​​​​​​​​​​                                                                                              Behandling
 

Behandlingen tilpasses årsaken og pasientens funksjonsnivå, og følger i stor grad en trinnvis konservativ tilnærming:

​

1. Fysioterapi

   • Individuelt tilpasset øvelsesbehandling for styrke, bevegelighet og bevegelseskontroll

   • Fokus på hofte- og knemuskulatur, særlig ved PFPS og artrose

2. Kiropraktisk behandling

   • Leddmobilisering, bløtvevsbehandling og funksjonell vurdering kan være nyttig ved biomekaniske plager

3. Aktivitetsmodifisering

   • Midlertidig tilpasning av belastning, særlig ved overbelastningsplager

4. Smertelindring

   • NSAIDs ved behov, eventuelt kortisoninjeksjon i spesifikke tilfeller som bursitt eller artrose

5. Trykkbølgebehandling 

   • Ved tendinopatier (senebetennelser) som jumpers knee og runners kne kan dette være en nyttig behandlingsform.

6. Kirurgi

   • Aktuelt ved alvorlig artrose (kneprotese), meniskskader eller ligamentrupturer som ikke responderer på konservativ behandling

​

​​​​​​​​​​​​​​​                                                                                                Prognose
 

Prognosen avhenger av årsak og tidlig intervensjon. De fleste tilstander har god prognose med riktig behandling. Ved artrose kan symptomene ofte håndteres godt med trening og livsstilsendringer, selv om tilstanden er progressiv. Idrettsrelaterte skader har ofte god prognose med rehabilitering, men enkelte ligament- eller meniskskader kan kreve kirurgi og lengre opptrening. På et generelt grunnlag behandles utraumatiske knesmerter ved å redusere provoserende aktiviteter/bevegelser og gradvis trappe opp belastningen etter hvert som smertene blir mer tolerable. 

 

 

​Er du usikker på hva du skal gjøre med dine knesmerter så er kiropraktor riktig helsepersonell å oppsøke. Dersom behandling og trening ikke er tilstrekkelig, kan kiropraktorer henvise direkte til bildeundersøkelser og spesialister for vurdering av kirurgiske inngrep. 

​

​

​

​

​