Skuldersmerter er en vanlig plage som kan påvirke både hverdagsaktiviteter og søvn. Smertene kan ha mange ulike årsaker, og rammer både yngre og eldre, aktive og mindre aktive. Tidlig vurdering og riktig behandling gir ofte gode resultater.
 

Forekomst
 

Skuldersmerter er blant de vanligste muskel- og skjelettplagene. Det anslås at 15–30 % av befolkningen vil oppleve skuldersmerter i løpet av livet, og hos mange kan plagene vare i flere måneder. Det er den tredje hyppigste årsaken til at pasienter oppsøker primærhelsetjenesten for muskel- og leddplager – etter korsrygg og nakke.
 

Årsaker og vanlige diagnoser
 

Skulderen er et komplekst ledd med stor bevegelighet, noe som gjør det sårbart for både overbelastning, slitasje og skade. Årsakene til smerter kan grovt deles inn i fire kategorier:
 

1. Seneplager og betennelser (tendinopatier)

• Supraspinatus-tendinopati (rotatorcuff): Vanligst, ofte relatert til gjentatt bruk av armen over skulderhøyde.

• Biceps-tendinopati: Irritasjon i den lange bicepssenen.

• Kalkskulder: Kalsiumavleiringer i senene som gir sterke smerter.
   

2. Impingement (inneklemmingssyndrom)

• Strukturer i skulderen, ofte sener eller slimposer, kommer i klem under bevegelse.

• Skyldes gjerne kombinasjon av irritasjon, redusert plass og svak muskulatur.
   

3. Leddplager

• AC-leddsartrose: Slitasje i leddet mellom kragebeinet og skulderbladet.

• Frossen skulder (adhesiv kapsulitt): Gradvis stivhet og smerte over tid, ofte uten kjent årsak.
   

4. Skader og traumer

• Seneskader (partielle eller totale rupturer), ofte etter fall eller løft.

• Luksasjoner (skulderen går ut av ledd), spesielt hos yngre etter traume.
   

Vanlige symptomer
 

• Verk eller stikkende smerte i skulder og overarm

• Smerter ved løft, bæring, kasting eller andre armbevegelser

• Smerter om natten eller når man ligger på skulderen

• Stivhet eller nedsatt bevegelighet

• Svekket kraft eller funksjon i armen

Symptomene varierer ut fra årsaken, men mange opplever smerter i en bue ved løft (såkalt "painful arc"), eller når de rekker armen bak seg (for eksempel for å ta på belte eller BH).
 

Behandlingsalternativer
 

Behandlingen tilpasses årsak og alvorlighetsgrad, og starter ofte konservativt:

1. Aktiv behandling og øvelser

• Spesifikke øvelser for å styrke skulderstabiliserende muskulatur

• Mobilisering og tøyning ved stivhet

• Veiledning i riktig belastning og bevegelsesmønster
   

2. Manuell behandling

• Leddbehandling, massasje og tøyning fra kiropraktor, fysioterapeut eller annen fagperson

• Fokus på å bedre funksjon og redusere smerte

​

​​

3. Råd og tilpasning

• Belastningsstyring i hverdagen

• Ergonomiske råd, spesielt for de som jobber mye med armer over skulderhøyde
   

4. Andre tiltak

• Smertestillende eller betennelsesdempende ved behov

• Injeksjoner (kortison) i utvalgte tilfeller

• Kirurgi vurderes ved langvarige, strukturelle skader som ikke bedres med konservativ behandling.
   

Prognose
 

De fleste med skuldersmerter blir bedre med konservativ behandling over tid. Mange opplever bedring innen 6–12 uker, men enkelte tilfeller – som frossen skulder – kan ta opptil et år eller mer før full bevegelighet er tilbake.

Tidlig diagnostikk og tilpasset oppfølging gir ofte bedre prognose og kortere varighet på plagene. En aktiv tilnærming med øvelser og veiledning er viktig.